Intervju med Den Norske Frimurerordens Stormester
Den
Norske
Frimurerorden jubilerer:
250
års taushet om læremåten
Klipp fra Aftenposten 29. august 1999
- Hva går frimureriet ut på,
Stormester Syver Hagen
- Følgende tre elementer er viktigst: Personlighetsutvikling på
kristent grunnlag. Broderskapet. Menneskekjærlighet; det å bry
seg om.
THORLEIF
ANDREASSEN
I 250 år har etiske og moralske verdier vært en hovedsak for
Frimureriet, sier Stormester Syver Hagen.
Syver Hagen (73) har gått
gradene som frimurer siden 1952. 2. juni 1996 ble han innsatt som den
11. Stormester og Øverste Styrer i Den Norske Frimurerordens historie.
I forbindelse med Den Norske Frimurerordens 250-års jubileum besøkte
Aftenposten Ordenens stamhus i Nedre Vollgate i Oslo
Bak den tungt mytebelagte hoveddøren i eik, var tonen overraskende
åpen. Hemmelighetene få. Men sine ritualer og seremonier i
forbindelse med gradssystemet - Frimurerordenens pedagogiske prinsipp
- har Ordenen holdt tett til brystet gjennom 250 år.
- Hvorfor?
- Frimureriets læremåte forutsetter at når en mann opptas
i logen eller forfremmes til en ny grad, skal han ikke vite noe om den
nye grads innhold. Derfor er det nødvendig at det utvises taushet
om logens ritualer og seremonier. På denne måten sikres at
den som senere skal opptas i logen eller forfremmes til en ny grad, ikke
har kunnskaper som medfører at han ikke får den rette opplevelse
av det han går til. Dette er den eneste grunn til at
frimuere pålegges taushet om logens læremåte, sier Syver
Hagen.
Etikk og moral
- Er Frimureriet kort og godt en livslang skole i personlighetsutvikling
hvor man må opp til eksaminering i fagene moral og etikk?
- Det kan du si. Vi tror ikke at vi er bedre enn andre. Men vi har den
fordel at vi har tilgang på en skole som viser dem klart hva medmenneskelighet
er. Vi har ti arbeidsgrader som trinn i skolen. Etikk og moral er hovedfag
i flere av dem, bekrefter Stormesteren.
Bortsett fra hva de forskjellige
gradene konkret går ut på, kan man gjennom åpen informasjon
lese seg til det meste om Frimurerordenens gjøren og laden. Ordenens
lover inneholder bl.a. det aller meste om virksomheten og er tilgjengelig
for alle.
Lysets Orden
I jubileumsboken "En Lysets Orden" står det at det norske
frimurersystem innebærer en livslang personlighetsutvikling hvor
personlighetens vekst fremmes gjennom prøvelse. Det henvises til
at Per Sivle, som selv ikke var frimurer, med få ord har skissert
hele det frimurerske arbeidsprogram og dets mål i følgende
enkle vers:
"Personlighetens Vekst gjennom
Prøvelse
ved Hjertets Lutring og ved Viljens
Øvelse
Så felles Lykke blir Pligt til
Trang
der en fra Trin til Trin den Skolegang
der løfter dem, der af Åndeætt
til Himmelsk Myndighet og Borgerrett."
Mange rom
Syver Hagen viser oss rundt i en av landets vakreste bygninger. 861000
kroner kostet det å bygge Logen i 1891-94. Det samme som det den
gang kostet å bygge 130 eneboliger.
- Dette svekker ikke nettop inntrykket av at Frimureriet er en riksmannsklubb
for de utvalgte vellykkede, Hagen?
- Det er galt. Her har vi medlemmer fra praktisk talt alle yrker og fra
alle kanter av landet. I Nedre Vollgate 19. er det mange rom. De fleste
for fellesskap. Noen lønnkamre. Her er rom i strålende lys.
Rom i dunkelt mørke. Rom for tvil og rom for tro. Rom til å
vandre og
være underveis i. Rom å komme frem til.
Symbolikk
For innvidde gir det en dypere mening å vandre i bygningen.
Selv nyter vi for vår del arkitekturen under omvisningen: Den store
festsalen i praktfull barokk arkitektur. Så Armigerialsalen som
minner om en middelaldersk riddersal. Videre til Den gamle Johannessal,
Logesalen, preget med egyptiske palmesøyler. I den stilrene salen
er det bare én inngang som gir rommet én retning mot en
slags trone eller alter ved rommets ende. Også dette rom har symbolverdi.
For frimurere representerer det også deres eget indre rom, preget
av hva de har sett og opplevd om seg selv i Logesalen.
Overraskende for oss er det at frimurere på blanke formiddagen er
i fullt ulønnet arbeide på kontorene i bygningens 4. etasje.
- Ja, her er det full aktivitet. Vi legger vekt på å være
et godt koordinerende serviceorgan for landets 70 autonome logeenheter.
Det synes jeg vi har fått til.
- Hva har frimureriet gitt deg, Syver Hagen?
- Gjennom disse 48 årene har det for meg vært viktig å
få hjelp til skrittvis å skille mellom det som er rett og
galt, ondt eller god, mellom medmenneskelighet og likegyldighet.
- Ellers vil jeg fremheve et
fantastisk broderskap. Jeg opplever en nærhet til andre frimurere
som jeg ikke hadde trodd var mulig. Jeg ble opptatt i Drammen i 1952.
Min far var død. Og jeg hadde ingen eldre venner. I losjen møtte
jeg menn på fars alder som jeg fikk nærhet til. De følte
ansvar for meg. Det gjorde stort inntrykk på hvor nært vi
kommer hverandre som mennesker i frimureriet. Det oppstår nærhet
på tvers av generasjonsskiller og politiske skillelinjer, sier lederen
for landets 17T000 frimurere.
Ikke politikk
- Hva er limet mellom dere?
- Å være frimurerbroder er å være medmenneske.
Det er brodertanken og broderkjærligheten som binder oss sammen,
til tross for forskjellige oppfatninger på mange områder.
Broderkjærligheten er empati som står for innlevelse, samfølelse
og medlevelse. Politikk, religiøse og sosiale stridsspørsmål
er ikke tillatt å diskutere i logene. Uenighet i slike spørsmål
og antipatier kommer derved i bakgrunnen.
Kristne verdier
Ordenen hviler på syv hjørnestener. Den første er
religionen. Deretter følger dyden, nestekjærligheten, enigheten,
tausheten, arbeidssomheten og standhaftigheten.
- Men hva er de frimurerske dyder verdt om de ikke brukes ute i hverdagen,
Hagen?
- Intet. Broderfellesskapet fremelsker kristne verdier som ærlighet,
omtanke og nestekjærlighet i en tid da slike dyder stadig oftere
har måttet vike til fordel for materielle hensyn.
Det sentrale punkt i losjearbeidet er å kunne føre det man
har lært innenfor ordenen over i hverdagslivet - som en bedre familiefar,
en bedre ektemann, en bedre nabo og kollega. Dersom erfaringene og kunnskapene
fra logesammenheng ikke kan settes ut
i livet, vil jeg vurdere logearbeidet som feilslått. Hver av oss
er midtpunktet i hver vår lille verden. Det er her kampen for fred,
enighet og glede begynner.
Ikke kvinner
- Har dere planer om å oppta kvinner i Ordenen i det nye århundret?
- Nei, vår erfaring med dette mannssamfunn i 250 år har vært
vellykket. Dét syn har forståelse hos myndighetene. Likestillingsrådet
har gitt oss dispensasjon. Som det har gitt dispensasjon for at Mariaordenen
skal være for kvinner. Stormesteren legger smilende til at mange
frimurerhustruer nok ville oppleve det som vanskelig dersom ektefellen
skulle arbeide med personlighetsutvikling sammen med andre kvinner gjennom
ritualer og seremonier som var ukjent for henne.
"Rotter seg sammen"
- Mytene florerer om Frimureriet. Én av de mest standhaftige påstander
er at frimurere "rotter seg sammen" og ivaretar hverandres personlige
interesser i samfunns- og forretningsliv.
- I våre lover blir det i fastslått at ingen frimurer må
benytte seg av sin stilling i Ordenen til å skaffe seg personlig
fordel eller ved å henvise til broderskapet å oppnå
en begunstigelse, liksom ingen frimurer urettmessig må begunstige
en annen frimurer.
Pompøst
- Utenfra virker frimureriet gammelmodig med et pompøst sprog.
Frykter du at Ordenen har overlevd seg selv inn i år 2T000?
- Nei, tvert imot. Årlig kommer 700 nye menn til logen. Jeg tror
de søker et varmere fellesskap i et kaldere samfunn. I løpet
av 1990-årene er det etablert 20 nye losjer. Vi er ekspansive fra
Hammerfest til Kristiansand. Hagen tror fellesskap i vår tid vil
etterspørres mer intenst enn før.
- I logen bistås den enkelte i arbeidet med å leve tilnærmet
etter riktige moralske og etiske prinsipper. Da blir livet rikere og lettere.
Vi må kunne gi våre medlemmer fast forankring i noe som er
holdbart og som ikke endres med tiden. Et sted hvor man kan oppleve ro,
stil, form og verdighet.
- Hvordan skal 250-årsjubileet feires?
- Fredag 3. september blir det møte med utenlandske gjester og
alle Ordførende Mestere med ledsagere i Den gamle loge. Kl. 18.
blir det festmøte i Oslo rådhus hvor Kongen er til stede.
Om kvelden blir det bankett her i Stamhuset med 900 mennesker.
FAKTA
Frimurerloge
* Den første frimurerloge i Norge ble stiftet 24. juni 1749 av
kong Frederik V av Danmark under et besøk i Christiania.
* Ordenen, som driver sitt arbeid på kristent grunnlag, har i dag
17000 medlemmer, brødre, fordelt på landets 70 autonome logeenheter.
* Årlig tas det opp 700 nye brødere. I 90-årene er
det etablert 20 nye loger.
* Aldersgrense 24 år. Det kreves anbefaling fra to faddere og god
vandel.
* Ordenen gir årlig betydelige pengebeløp til humanitære
formål.
Tilbake
til artikkeloversikt
Tilbake
til hovesiden